søndag 14. desember 2014

onsdag 3. desember 2014

Den tredje dagen og møtet med Borgermestern!

Nok en lang dag, men ikke riktig så lang som i går....

Første del av dagen brukte vi til å gå igjennom budsjettet, tidspunktene for de forskjellige aktivitetene og hvordan vi skal måle resultater og rapportering rundt dette. Hvert land må skrive en rapport med regnskap hvert av de tre årene prosjektet varer. De nye reglene som har kommet med omleggingen fra Comenius til Erasmus+ innebærer mer rigide og tydelige regler for hvordan pengene skal brukes og hvordan det skal rapporteres. Sånn må det være for det er mye penger involvert i dette.

Turen til London blir fra 30.april-4.mai for lærere.

Etter denne sesjonen ble vi tatt med ut på landet for å få se noe annet enn millionbyen Kocaeli Izmit. Til intet mindre enn en skidestinasjon og vi spiste lunsj i varmestuen. Det er ikke snø her nå, men det har striregnet hver eneste dag og portugiserne og grekerne går og fryser konstant og har blitt skikkelig forkjøla.

Dagens høydepunkt var uten tvil mottakelsen hos ordføreren på Rådhuset. Kocaeli Izmit med sine 1.7 millioner innbyggere, er den største industri- og havnebyen med størst økonomisk vekst i Tyrkia. Ordføreren var utdannet barnelege og hadde praktisert i flere år før han ble politiker. Han var veldig opptatt av barnevelferd i tillegg til at han var usedvanlig åpen og tydelig (for en politiker å være) om Tyrkias utfordringer. Tyrkia ligger strategisk plassert mellom Europa, Asia og Midt -Østen.  De har rollen som brobygger mellom Europa på den ene siden og Asia og Midt-Østen på den andre siden. Tyrkia har ikke bare rollen som brobygger, men også rollen som Europas mur mot flyktningestrømmen som kommer fra Syria og Irak. I Tyrkia er det i dag ca 11/2 -2 millioner flyktninger fra Syria og Irak. Det byr på utfordringer, men som ordføreren sa: "Vi må hjelpe dem fordi de er mennesker som oss." Han framstod som en klok mann med et varmt hjerte var mitt inntrykk. Vi fikk t.o.m en gave av ham. En liten kopi av klokketårnet borte i gata her. Jeg har ikke sjekket så grundig hva den er laget av, men det aner meg at det er plast...

Så da ligger lista høyt for Fabian, om han fremdeles har kjedet, når denne gjengen kommer til Oslo om et par år...

Her finner dere Kocaeli Izmit på kartet: https://www.google.no/maps/place/41000+%C4%B0zmit,+Tyrkia/@40.771114,29.9345009,8z/data=!4m2!3m1!1s0x14cb46784cccf12b:0x1dd831f785c4436

LOGO-KONKURANSEN ER AVGJORT. LOGO NR 9 VANT OG VÅR LOGO FIKK 10% AV STEMMENE!!!!!

Her er bilder fra dagen i dag og litt fra gårsdagens vandring i sentrum.




 Rådhuset sett uten ifra - Inngangen. Det blir fort og veldig mørkt her.....




På Borgermesterens møterom...fra venstre den tyrkiske rektoren, ordføreren, vår supre og dyktige koordinator og sjef for hele prosjektet, Gonca Ongel, Ali Osman og Vulkan som begge er med i Tyrkias  Erasmus team sammen med Gonca.


Fra varmestua vi spiste lunsj i dag. Nydelig tyrkisk tradisjonell mat.

Vakker gammel moske som vi var inne i. 


Denne  butikken bare måtte jeg ta bilde av....! 

tirsdag 2. desember 2014

Andre dagen - tid for planlegging og samarbeid

Samarbeid er en krevende øvelse, også i Europa. Her møtes forskjellige møtekulturer og det er rett og slett fascinerende. Tiltross for forskjellig kultur på området klarte Gonca, den tyrkiske koordinatoren, på mirakuløst vis å holde fokus slik at vi effektivt fikk tatt endel avgjørelser.

Vi gjorde oss ferdige med presentasjonene av oss selv i går og i dag og framover skal vi planlegge framdriften av prosjektet.

Det vi har fått avklart så langt:

Neste møtet blir i Italia med elever. Vi skal til Lecce som ligger nede på hælen av Italia ikke så langt fra Brindisi og Bari. Nærmeste flyplass ligger i Brindisi og vi må sannsynligvis fly via Roma. Det gjenstår å se.

Vi har i løpet av denne tre årsperioden 24 mobiliteter. Så til Brindisi er det planlagt at 3 elever og 1 lærer skal reise. Flere elever enn dette blir det vanskelig å finne losji til siden vi er så mange land som deltar. Siden det bare reiste en lærer til det første møtet (nemlig meg) har vi mulighet til å være to lærere når elever skal være med. Elevene blir innlosjert i familier sammen. Turen til Italia går uken før påske 23.-27.mars.

I tiden fram  til Italia skal elevene jobbe med å lage en kortfilm på 3-5 minutter om Drop out. De må lage manus, spille den inn, klippe og redigere og oversette den med engelsk tekst hvis de velger å spille den inn på norsk. Filmen må være ferdig før vinterferien og sendt inn til konkurransen.

Det skal også opprettes en webside der alt blir lagt ut som skjer i prosjektet. Det vil være linker til de aktuelle landene og deres skoler. Her skal informasjonen finnes på deltakerlandenes egne språk.

I tillegg til dette skal prosjektgruppa bestående av England, Portugal, Hellas og Norge lage en spørreundersøkelse for å fange opp hvordan situasjonen er rundt Drop-out på en sånn måte at det går an å måle om dette Erasmus-prosjektet har noe som helst effekt.

Etter lunsj fikk vi en omvisning rundt i byen og det var mye spennende å se. Vi fikk komme inn i en moské . Det har jeg aldri vært før så det likte jeg veldig godt.

mandag 1. desember 2014

Nå er vi igang - første dagen

En lang dag! Første delen av dagen hadde alle deltakerlandene en presentasjon av sitt, land, sin skole og sine utfordringer med frafall. Det var mange forskjellige skoler som ble presentert. Små skoler fra små steder som Kreta, Kypros og Latvia med få problemer med frafall til litt større skoler som Kuben og skolen i Sør-Øst-London. Skolen i London og Kuben hadde på mange måter de samme utfordringene og kommer til å bli spennende å besøke. Der hadde de langt på vei den samme filosofien i møte med elevene som vi har på OT. I tillegg strever de med å balansere dette sammen med kravene fra myndighetene om standardisert undervisning. Italia fortalte om sin skole med mange varierte tilbud og skolen ble plassert på kartet helt nede på hælen. Et stykke å reise for oss med andre ord, men et sted som ikke mange har vært.

Litt ut på dagen kom den tyrkiske rektoren. En mann av få engelske gloser, men klarte seg godt. Et pussig utslag av kulturkollisjon for min del skjedde da alle spratt opp og stilte seg i kø foran rektor med hver sin gave. Gaver hadde deltakerlandene også med til oss andre deltakerland.... Dette kom litt uforberedt på meg. En masse gaver hadde jeg ikke med. Bare til den tyrkiske prosjektgruppa, men heldigvis nok til at også rektor kunne få en svær Freia melkesjokolade.

Etter lunsj dro vi ut til den tyrkiske yrkesskolen. Det finnes ikke noe morsommere og mer interessant enn å være på skolebesøk, og av alle skoler er yrkesskolene det artigste etter min mening. På denne skolen har de tilsvarende vår TIP, BA og EL. De har en stor andel som ikke fullfører, men kommer tilbake senere for å gå på det åpne tilbudet om yrkesutdanning for de uten rettigheter. Til historien hører at elever med mer enn 10 dager med ureglementert fravær blir skrevet ut av skolen. Derfor er det så mange som kommer tilbake på det åpne frivillige tilbudet. Et interessant fenomen. Skolen ønsker at flere fullfører det ordinære tilbudet og at færre begynner på det åpne tilbudet. Det er grunnen til at Tyrkia ønsket å starte dette Erasmus-prosjektet. Hele skolen er involvert og de er veldig stolte over at det nå er i gang. De har laget en egen plakett utenfor ved inngangen og en egen Erasmus-vegg.


















Før det braker løs

Norge er Schengens yttergrense, er det derfor jeg må vise passet to ganger? Forlater jeg nå Schengen-området? Dette er spennende og morsomt. Skulle ønske noen hadde vært med, men neste gang reiser jeg ikke alene! Da blir vi mange!

Litt pussig er det at jeg skal treffe folk som jeg kun kjenner fra nettet....er det ikke sånt man skal være forsiktig med...? ....og her er gamla på vei til Istanbul...!

Fikk vekslet til Tyrkiske lire på Gardermoen...en bekymring mindre!

I Istanbul sto hele gjengen og ventet på meg. Jeg var den siste som kom, men hadde reist lengst, men brukt kortest tid....Takket være SAS sin direkte rute.  Vi kjørte et par timer med buss. I Tyrkia bor det mange mennesker, 70 millioner. Så vi kjørte gjennom tettbygd strøk i 2 timer! Hotellet er veldig bra. Svømmebasseng og fitnessrom i første etasje.

I morgen braker det løs og det aner meg at vi i Norge er blant de som har færrest som fullfører videregående skole i denne gruppen....så langt vet jeg at på Kypros dropper ingen ut i noen særlig grad. I England er det en del, men ikke mer enn 12% så med våre 70 % som fullfører ligger vi litt dårlig an.